Maria Sundby

The Rest in Pieces
Public comission for Oslo Kommunes Kunstsamling

at Langøyene in the Oslo Fjord/2023 
 

Smykkeskrin: Maria Sundsbys The Rest in Pieces (2011–2023)

Kesia E. Halvorsrud,

Ph.d. kunsthistorie

​

Den tredelte installasjonen The Rest in Pieces (2023), fra og på Langøyene, er endestykket av Maria Sundbys flerdelte prosjekt med samme tittel, som har pågått siden 2011. Installasjonen består av et nøye sammensatt utvalg av Sundbys samling av funn fra Langøyene, et øyområde som var Oslos søppelfylling i årene 1904–48. Langøyene er ikke lenger en dumpeplass, men fordi søppelet inntil nylig piplet opp gjennom vann- og gressoverflaten, har Sundby funnet ting og tang i landskapets skorpe i over ti år.

​

Sundby har beskrevet sin egen arbeidsprosess på Langøyene som en «skattejakt». Synet på gjenstandene som skatter, og innsamlingen som «jakt» har noe lekent og uhøytidelig ved seg. I et intervju fra 2013 brukes ordet «søppelskatter» om Sundbys funn, der ordparet «søppel» og «skatt» er et oksymoron, en språkfigur som kombinerer to vanligvis gjensidig utelukkende kontraster. Dette spennet, fra søppel til skatt, minner om at kategorien søppel er tett forbundet til den omskiftelige definisjonen av verdi.

​

Sundbys samlingsarbeid på søppeldyngen på Langøyene er særegent i sin karakter av å være en form for sanking og aktsomt feltarbeid.

Tittelen The Rest in Pieces er poetisk og kan tolkes på flere måter. Direkte oversettelse til norsk er vanskelig uten å forflate betydningen. Én måte å oversette og tolke tittelen på, er «Hvilen i stykker». Denne tolkningen fremhever det prosessuelle som ligger bak Sundbys samling. Innsamlingen og omsorgen for alle de små bitene, og nostalgien i de mulige fortellingene innbyr til kontemplasjon over fortidens ting og verdsettelse av materialitetene i den komposittiske installasjonen. Rommet for å «dvele» ved det oppstykkede ligger til grunn for Sundbys verdsettelse av dette søppelet som smykke-biter. Verket viser frem noe som ble verdiløst for andre, men som her blir en fortelling om sterke materialer som tross alt har overlevd sin egen begravelse. I den urbane utviklingen, der forsøplede områder heldigvis blir ryddet, står imidlertid historien i fare for å glemmes.

Med The Rest in Pieces, tilbakeført til Langøyene, holder Sundby liv i et kulturelt minne. Stadig færre vil være i stand til å gjenkjenne logoene på dekketøy fra Amalienborg Hotel og Møllhausen, én gang populære serveringssteder i hovedstaden. Med denne samlingen utstilt formidler Sundby sin egenopplevde erfaring med å traske rundt og nøste opp siste synlige rest av søppeldyngen, før den delen av stedets historie ble slettet ut.

​

På Langøyene har Sundbys samling tatt en endelig form. Det omfattende arbeidet med å håndtere mengden, tyngden, pakkingen, flyttingen og oppbevaringen, som også har vært en betydelig del av prosjektet, er ferdig. Samlingen er ikke lenger utflytende og fleksibel, men er nå endelig satt. Gjenstandene og fragmentene har for siste gang skiftet posisjon, som i en kaleidoskopisk vending. Tingene er fordelt i tre montre formet som likebente trekanter. Samlingen er tydelig komponert, med utforskning av enkeltdelenes materialitet, farger og tekstur sammensatt i en mosaikklignende struktur. Den estetiske verdsettelsen av tingene skinner gjennom, som i en endelig og utbytterik avskjed til et langt liv med et tonn av skrot.

På siste stopp hviler bitene, i all sin prakt, under et glasslokk, som i et smykkeskrin.