Maria Sundby

Solo Exhibition Moving Forward Backwards @Kunstplass 10, Oslo.17th.November-17th December, 2016.

​

​

 

I en årrekke har Maria Sundby vært opptatt av gamle forlatte og revede hus og historiene bak, forgjengelighet og etterlatenskaper. Historiene har fulgt henne gjennom kunstnerskapet, og har manifestert seg gjennom ulike uttrykk i tegning, maleri, skulptur, video og installasjon.

 

Til utstillingen Moving Forward Backwards på Kunstplass [10] har hun gjennom vår, sommer og høst besøkt ulike steder der husene er revet. Hun har funnet de gamle søppelplassene på tomtene. Under mose og jord har hun gravd seg igjennom lag med historie og rester fra stedene. For så å ta restene tilbake til atelieret, der de er bearbeidet til ulike objekter - eller de vises i sin naturlige form. Hun viser også en stor bok med monotypier av objekter hun har funnet på de ulike søppelplassene.

 

En av hovedpersonene i utstillingen er historien om Anna Kloppa (1891-1975) som bodde på husmannsplassen Kloppa ved Siggerud hele sitt liv. En beretning om et hardt liv. Hun livnærte seg på et par kuer som hun solgte melka fra og kjernet smør. Hele sitt liv gikk Anna den lange veien til fots fra Siggerud til Kolbotn. Sommer som vinter bar hun en tung bør for å tjene noen få slanter.

 

Maria Sundby beskriver utstillingen som en ladet prosess hun har vært igjennom, en reise inn i fortiden, personlige møter med steder og personer som ikke er mer. En hyllest til det vanlige mennesket, og undringer over det som blir igjen.

​​

 

Søpla er vårt egentlige språk, det er språket vi bruker når vi snakker med evigheten.

 

Bak et berg, i et kratt, kryper jeg på alle fire på mose og jord.

Til en glemt søppelplass i skogen, der husene er revet for lenge siden.

Vi er alle lenket til tiden. Den leder oss en vei. Noen ganger ut av det mekaniske urverket.

Jeg forsvinner inn i et  møte der tid ikke er relevant lenger.

​

Jeg møter Anna. Finner hennes gamle sko, kjettingene til kuene hennes, en brosje.

Dette er det nærmeste jeg kan komme Anna noensinne.

Forestillinger, fantasi, følelser og fornemmelser.

Det finnes en rytme i  stillheten.

 

Det levde liv, et helt vanlig liv.

Beretninger fra en det ikke er skrevet om i historiebøkene.

Deres fortellinger er bare beskjedne spor, gjemt  på et sted der naturen sakte forsøker å ta det hele tilbake.

 

 

Skoene som ikke skal noe sted lenger.

Sølvbrosjen konfirmanten smykket seg med.

Kjettingen som holdt melkekua på plassen sin.

Lokket til spannet med melka som senere ble til smør.

Salt, besk og kvalmende ettersmak lød det på kvitteringen.

Sengen

Bananlikør til bursdagen

Musa i veggen

Skinnvotten som mistet sin tommel

Figuren stod så stille i vinduet

I hagen ved sjøen spilte de badminton

Husken i treet

Sardiner

Burfuglen

Rødmaling til veggen

To truser

Fiskeboller på en tirsdag

Evigheten.